Akk ja, her sitter jeg....ehh, ligger jeg, ikledd sykehusets råsexy truse, knestrømper (dog for å forhindre blodpropp), og den knallfine skjorten deres.
Vurderer å ta meg en tur ned i kiosken for å ta en catwalk, men painkillers'n har ikke slått til enda, så det er for vondt å gå (heldigvis?)
Skal operere for å få på plass ryggvirvel 1 og 4/5. Isjasen kom dog MEGET ubeleilig, da jeg er i full innspurt med husbyggingen nå. Heldigvis finnes det snille folk der ute som står på for meg.
Har ligget på sykehuset en uke nå, og må si jeg føler med de som må tilbringe uker, måneder og år på dette stedet (som pasient). Jeg, og helt sikkert noen av dere, aner ikke hvor heldige vi er som kan gå hvor vi vil, gjøre ha vi vil, og bestemme selv når vi vil gjøre det (såfremt sjefen i huset ikke sier noe annet da :)
Har bestemt meg for å trene meg opp for å bli med på triatlon etterhvert som formen tilsier det, men 1st må vel kona få sjansen for å ha et liv også. Har vært mye barnepass, husarbeid og daglige oppgaver på henne, nå som jeg har bygget hus på ettermiddagene. Og før det var det vel treningene mine som stod i veien for hennes liv.
Vil med andre ord takke min kjære kone for å ha holdt ut med meg og mine uvaner. Bedre tider vil nok komme skal du se ;o)
Husk å leve livet da folkens... ikke kun eskistere som de aller fleste gjør....
